Ansvarlig for gravferden
Gravferden skal i henhold til gravferdsloven normalt finne sted innen 10 virkedager etter dødsfallet.
Vanligvis er det avdødes nærmeste etterlatte over 18 år som er ansvarlig for gravferden. Det betyr i praksis at vedkommende alene eller i samarbeid med andre i familien, avgjør alle spørsmål vedrørende gravferden.
Etterlatte i følgende rekkefølge har rett til å være ansvarlig for gravferden: Ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Det er verdt å merke seg at ingen kan opptre på vegne av mindreårige. Et eksempel på dette vil være i de tilfeller hvor avdøde var skilt; da vil ikke avdødes gjenlevende fraskilte ektefelle kunne opptre på vegne av felles barn uten at det foreligger en erklæring på dette fra avdøde.
Alle som har fyllt 18 år har mulighet selv til å utpeke hvem som skal være ansvarlig for deres gravferd. Det må i så fall foreligge en skriftlig erklæring som må være underskrevet og datert for at den skal være gyldig.
Dersom man ikke kommer til enighet om hvem som skal være ansvarlig for gravferden, treffes nødvendige avgjørelser av kommunen i henhold til gravferdsloven.
Alltid tilgjengelig på telefon 32 14 13 65
Vi er alltid tilgjengelig på telefon. I tillegg er vi å treffe på kontoret i Osloveien 67.
På telefon bistår vi pårørende slik at vi får gjort videre avtaler. Vi avtaler tidspunkt for en samtale med de nærmeste pårørende, evt. henting av avdøde og innhenter opplysninger for å kunne finne tidspunkt for seremonien. Det er vanlig å ta kontakt med byrå for å gjøre en avtale kort tid etter dødsfallet.
Jordbegravelse eller kremasjon
Det er den personen som står ansvarlig for gravferden som må ta stilling til dette spørsmålet. Dette er noe som blir gjennomgått i samtalen/konferansen.
Jordbegravelse
En "tradisjonell" begravelse har fra tidligere tider vært jordbegravelse fordi det var det eneste som var mulig. Seremonien foregår da som regel i kirken (men kan også skje fra krematorium eller gravkapell), og kisten føres ut til gravstedet på kirkegården. Her foretar så presten jordpåkastelse og det synges noen vers fra en salme. På Ringerike og i Hole senkes kisten ned i graven under seremonien ved hjelp av seks tau. Seremonien avsluttes ute på kirkegården.
Bisettelse (kremasjon)
Ved kremasjon holdes ofte seremonien på krematoriet, men seremonien kan også skje i en kirke. Jordpåkastelse og velsignelse skjer da inne i krematoriet/kirken. Benyttes krematorium vil kisten bli stående i krematoriet før den senkes noe ned. Benyttes en kirke er det mest vanlig at kisten føres ut i bårebilen og at denne kjører av sted når alle har kommet ut av kirken. Ved kremasjon må det undertegnes en begjæring om at kremasjon ikke er i strid med avdødes ønsker eller religiøse oppfatning.
Urnenedsettelse
En stund etter seremonien vil urnen være klar for å settes ned på en urnelund. Det avtales et eget tidspunkt for dette med kirketjeneren på den kirkegården hvor dette skal skje.
Dødsannonse
De fleste gravferder i Norge annonseres i forkant, og vanligvis så snart tidspunktet for begravelsen/bisettelsen er klart. En dødsannonse er en mulighet man har som nærmeste pårørende til å åpne for at personer utenfor den nærmeste kretsen kan vise sin deltagelse og sorg.
En gravferd i stillhet kan likevel være riktig for familien og det kan også være avdøde selv har ytret ønske om en seremoni i stillhet. Man kan da sette inn en annonse i etterkant av seremonien.
Alternativt kan annonsen settes inn i forkant med anføring om at seremonien vil skje i stillhet.
Vi hjelper til med oppsett, utforming og bestilling av dødsannonsen i de aktuelle aviser under samtalen/konferansen.
Syning
Erfaring fra sorgarbeid tilsier at mange etterlatte opplever det som betydningsfullt å se den avdøde. Særlig gjelder dette når dødsfallet kom brått og uventet. Selv om det umiddelbart kan føles vanskelig for mange, viser det seg at med assistanse fra sykehuset, venner, familie eller fra byrå, vil mange i ettertid føle det godt å hva vært igjennom dette.
En syning kan avtales med sykehuset/institusjonen hvor avdøde befant seg, eller direkte med oss. Det mest vanlige er å se avdøde liggende i kisten, gjerne med klær som avdøde likte å bruke. Det vil gjerne være naturlig for de pårørende å være med når avdøde skal hentes og legges i kiste. Det kan være fint som en symbolhandling å ha med f.eks blomster, et bilde, et brev eller andre (nedbrytbare) ting som kan legges i kisten. På Ringerike er det egnede rom for dette både på sykehuset og på krematoriet, men også andre steder kan benyttes, f.eks der dødsfallet har skjedd.
Bør barn se avdøde?
Det er mange som spør om barn bør se den avdøde. Det finnes ikke noe enkelt svar på dette. Det er foreldrene som kjenner barna best og kan tenke seg hvordan de vil reagere. Barn tenker ofte konkret og har god fantasi. Barns opplevelse av virkeligheten er ofte mindre farlig enn fantasien. Det er uansett viktig å forberede barna godt før en syning. Man kan forklare hva den avdøde har på seg, hvordan kista ser ut og hvordan rommet er. Hvis foreldrene synes det er vanskelig å ta seg av barna på grunn av egen reaksjon på å se den avdøde, kan foreldrene se den avdøde først før barna blir med. Da er det også lettere å forberede barna. Det kan være fint å si til barna at de voksne kan komme til å gråte, og at det ikke er farlig eller uvanlig. Det kan være en fin måte å sammen ta avskjed med den avdøde og er en god forberedelse til begravelsesdagen.
Barn reagerer ulikt. Men de fleste barn reagerer negativt på å bli holdt utenfor. Det er derfor viktig at de får en følelse av å få være med, og at vi tar oss god tid til å snakke med dem. For de som syns det er vanskelig å snakke med barna selv, kan ha god hjelp i lærere, barnehagepersonell eller andre som kjenner barna godt.
For mange barn er det å se den avdøde en god måte å få ta del i det som foregår. Andre måter er at barna også får se kista med lokket på. De kan få plukke blomster eller velge ut blomster til å legge i kista eller oppå kista på begravelsesdagen. Noen barn vil gjerne lage en tegning eller et brev til den avdøde. Dette kan de også legge i kista eller ta med til seremonien. Før selve begravelsen er det fint at barnet er godt forberedt på hva som skal skje. Vi er gjerne behjelpelig med å forberede barna ved å fortelle dem hva som skjer under en begravelse. Vi har også noen bøker som kan lånes med for å lettere kunne snakke om det som skal skje.
Kirkelig, humanistisk eller livsynssnøytral gravferd
En kirkelig seremoni følger Den Norske Kirkes egen gravferdsliturgi med fastlagte rammer for innhold i seremonien hva gjelder sang og musikk, bønn og skriftlesning, tale etc.
Et vanlig oppsett på en kirkelig seremoni er:
Ved bisettelse er det jordpåkastelse inne før postludiumet. Ved jordbegravelse er det jordpåkastelse ute på graven. Der synges det også to vers av en salme.
I de tilfeller hvor man ikke ønsker deltagelse fra en prest tilhørende Den Norske Kirke eller andre trossamfunn, må man finne en annen som kan lede seremonien.
Dette kan være en representant fra familien eller andre som står familien nær. Det kan også tilrettelegges for en humanistisk gravferd med taler fra f.eks Human-Etisk Forbund.
Man står fritt til å lage seremonien som man selv ønsker med sanger, musikkavspilling, tale og evt opplesning av dikt.
Ved en livssynsnøytral seremoni gis det ikke adgang til å benytte kirker tilhørende Den Norske Kirke. Man må derfor bruke andre egnede lokaler som f.eks Ringerike Krematorium.
Den Norske kirke: www.kirken.no
Human-Etisk Forbund: www.human.no
Salmer, sanger og solister
For å sette et mer personlig preg på seremonien kan det være fint å bruke litt tid på å finne salmer og sanger til seremonien. Var det salmer eller sanger som avdøde var glad i eller som passer spesielt godt?
Det er vanlig på Ringerike at det spilles "forhåndsmusikk", vanligvis på orgel, i de siste 15-20 minuttene før seremonien starter. Da spiller organisten ulike stykker frem til klokkene begynner å ringe.
Ved en kirkelig seremoni er det lagt opp til 3 salmer/sanger inne kirken, samt to vers av en salme ute ved gravstedet når det er en jordbegravelse. Noen ønsker også å bruke en solist til å fremføre solistinnslag (sang eller instrumentalt) og da kommer dette som regel i tillegg til salmene eller som en erstatning for en av salmene eller preludiumet/postludiumet.
Vi har kontakter med ulike solister både med hensyn til sang og forskjellige intrumenter. I konferansen med oss kan dere også få låne med "Musikkforslag ved gravferd" som inneholder 104 forslag til musikk ved gravferd (religiøst, klassisk, folkemusikalsk og nytt stoff). Dette er innspilt i korte strofer på to CD'er og kan være en hjelp til å finne salmer og sanger, forslag til soloinnslag og til preludium og postludium.
Motiver til programhefter
Valg av motiv til programhefte er et av de valg som tas i forbindelse med planlegging av seremonien. Om det ønskes brukt et bilde av avdøde, eller om familien selv har et bilde fra et sted som de har gode minner fra, så kan dette også brukes som et motiv. Vi hjelper til med å lage utkast til ulike motiver og setter opp sanghefte med det innholdet som er bestemt. Vi sender alltid en korrektur / utkast til familien før det trykkes.
Blomster & dekorasjoner
Blomster gir en fin ramme rundt seremonien.
Det kan være fint å tenke på hvilke blomster og farger avdøde var glad i slik at dette kan komme frem i blomsterdekorasjonene.
Årstider kan også være med å prege hvilke blomster som kan brukes i dekorasjonene.
Gjennom samarbeid med Stua Fjeld Blomster som har lang erfaring med sorgbinding, kan vi formidle ønsker om kistedekorasjon, båredekorasjon, ulike typer kranser, pynteblomster til seremonien etc.
Vi formidler selvsagt også kontakt med andre blomsterforhandlere dersom det er ønskelig.
Kistedekorasjoner
Dette er dekorasjonen som ligger oppe på kistelokket. Denne er fra gjenlevendes ektefelle og/eller fra andre nære familierelasjoner. Klikk på bildet for å se det i større format.
Se eksempler >>>
Kranser
Kranser som er rundbundet har blomster i hele kransen. Punkt krans (eksempel 4) er en rundbundet krans med tre punkter av blomster. Trykk på bildet for å se det i større format.
Se eksempler >>>
Hjerter
Se eksempler >>>
Kister
Et av flere valg man må forholde seg til i forbindelse med dødsfall er valg av kiste.
Hvitmalte kister er fremdeles det som oftest blir foretrukket men utvalget av andre modeller er økende.
Alle kistemodellene tilfredsstiller §29 i forskrifter til Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd
Minnesamvær
Mange ønsker å ha et minnesamvær mer eller mindre åpent. Dette kan enten kommuniseres gjennom dødsannonsen, eller det kan opplyses om det i forbindelse med begravelsen. I mange tilfeller vil det også være slik at det kun er den nærmeste familie som deltar.
Minnesamværet ble i gammel tid kalt gravøl og det hadde den symbolske betydning av å være et sosialt vendepunkt: Det var minnefest for den avdøde og samtidig de etterlattes første skritt på veien tilbake til et normalt sosialt samliv. Det vil si starten på et liv uten den døde. Flagget som var heist på halv stang, ble heist til topps når minnesamværet startet.
Vi kan tilrettelegge for minnesamvær der hvor pårørende ønsker. Vi samarbeider med ulike lokale leverandører som kan tilby forskjellige lokaler, servere mat og drikke og være behjelpelig med pådekning og opprydning. Den vanligste menyen her i området er snitter med eller uten karbonade med kake (gjerne marsipankake og/eller Ringerikeskringle) og kaffe etterpå.
Lokale leverandører av minnesamvær:
Noen av disse kan også bare levere mat der man ønsker å ha minnesamværet (hjemme eller i leid lokale) og kan evt også ordne til, servere og rydde etterpå.
Kostnader & økonomi
Hva koster en begravelse/bisettelse?
Hvor mye en begravelse/bisettelse koster er avhengig av flere faktorer f.eks:
Vi vil for hvert enkelt tilfelle etter samtalen gi et skriftlig overslag over hvor mye begravelsen vil koste . Vi hjelper også til med utfylling av nødvendig informasjon dersom det skal søkes NAV om gravferdsstønad.
Offentlig støtte
Dersom det ikke er tilstrekkelig midler i dødsboet til å betale for gravferden, kan det søkes NAV om gravferdsstønad til dekning av utgiftene. Gravferdsstønaden blir behovsprøvd. Det kan gis opptil 23 990 kroner (2019) til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden. Avdøde må være medlem av folketrygden.
Når avdøde var over 18 år blir tillegget avkortet mot formue og tjenestepensjon som blir utbetalt til avdøde for måneden etter dødsfallet, samt forsikringsbeløp og lignende som blir utbetalt som følge av dødsfallet.
Når avdøde var under 18 år blir det gitt en uavkortet gravferdsstønad med opptil 23 990 kroner til dekning av utgifter til gravferden.
Utgifter til gravstein medregnes som utgift til gravferd. Utgift til minnesamvær regnes ikke som faktiske utgifter til gravferden.
Det gis stønad for utgifter til båretransport når båren med avdøde må transporteres over en strekning som er lenger enn 20 km, regnet fra dødssted til gravsted. Folketrygden dekker utgiftene utover en egenandel som i 2019 er på kr. 2399,-.
Det er spesielle regler i forbindelse med dødsfall i utlandet og dødsfall som skyldes yrkesskade.
Se NAV for mer informasjon: NAV - gravferdsstønad
Tjenester fra begravelsesbyrå
Kostnadselementer fra begravelsesbyrået vil blant annet avhenge av hvor mye pårørende ønsker å gjøre selv. Priselementer på leveranser og tjenester fra oss vil primært være:
Priselementer på innkjøpte varer og tjenester dersom dette skjer gjennom oss vil være:
For ytterligere informasjon om priser, ta kontakt med oss og vi vil gi dere et overslag på hva det vil koste i deres tilfelle. Våre priser er konkurransedyktige.
Kommunale avgifter
Kostnadselementene varierer fra kommune til kommune. Eksempler på kommunale avgifter er:
Gravferden skal i henhold til gravferdsloven normalt finne sted innen 10 virkedager etter dødsfallet.
Vanligvis er det avdødes nærmeste etterlatte over 18 år som er ansvarlig for gravferden. Det betyr i praksis at vedkommende alene eller i samarbeid med andre i familien, avgjør alle spørsmål vedrørende gravferden.
Etterlatte i følgende rekkefølge har rett til å være ansvarlig for gravferden: Ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Det er verdt å merke seg at ingen kan opptre på vegne av mindreårige. Et eksempel på dette vil være i de tilfeller hvor avdøde var skilt; da vil ikke avdødes gjenlevende fraskilte ektefelle kunne opptre på vegne av felles barn uten at det foreligger en erklæring på dette fra avdøde.
Alle som har fyllt 18 år har mulighet selv til å utpeke hvem som skal være ansvarlig for deres gravferd. Det må i så fall foreligge en skriftlig erklæring som må være underskrevet og datert for at den skal være gyldig.
Dersom man ikke kommer til enighet om hvem som skal være ansvarlig for gravferden, treffes nødvendige avgjørelser av kommunen i henhold til gravferdsloven.
Alltid tilgjengelig på telefon 32 14 13 65
Vi er alltid tilgjengelig på telefon. I tillegg er vi å treffe på kontoret i Osloveien 67.
På telefon bistår vi pårørende slik at vi får gjort videre avtaler. Vi avtaler tidspunkt for en samtale med de nærmeste pårørende, evt. henting av avdøde og innhenter opplysninger for å kunne finne tidspunkt for seremonien. Det er vanlig å ta kontakt med byrå for å gjøre en avtale kort tid etter dødsfallet.
Jordbegravelse eller kremasjon
Det er den personen som står ansvarlig for gravferden som må ta stilling til dette spørsmålet. Dette er noe som blir gjennomgått i samtalen/konferansen.
Jordbegravelse
En "tradisjonell" begravelse har fra tidligere tider vært jordbegravelse fordi det var det eneste som var mulig. Seremonien foregår da som regel i kirken (men kan også skje fra krematorium eller gravkapell), og kisten føres ut til gravstedet på kirkegården. Her foretar så presten jordpåkastelse og det synges noen vers fra en salme. På Ringerike og i Hole senkes kisten ned i graven under seremonien ved hjelp av seks tau. Seremonien avsluttes ute på kirkegården.
Bisettelse (kremasjon)
Ved kremasjon holdes ofte seremonien på krematoriet, men seremonien kan også skje i en kirke. Jordpåkastelse og velsignelse skjer da inne i krematoriet/kirken. Benyttes krematorium vil kisten bli stående i krematoriet før den senkes noe ned. Benyttes en kirke er det mest vanlig at kisten føres ut i bårebilen og at denne kjører av sted når alle har kommet ut av kirken. Ved kremasjon må det undertegnes en begjæring om at kremasjon ikke er i strid med avdødes ønsker eller religiøse oppfatning.
Urnenedsettelse
En stund etter seremonien vil urnen være klar for å settes ned på en urnelund. Det avtales et eget tidspunkt for dette med kirketjeneren på den kirkegården hvor dette skal skje.
Dødsannonse
De fleste gravferder i Norge annonseres i forkant, og vanligvis så snart tidspunktet for begravelsen/bisettelsen er klart. En dødsannonse er en mulighet man har som nærmeste pårørende til å åpne for at personer utenfor den nærmeste kretsen kan vise sin deltagelse og sorg.
En gravferd i stillhet kan likevel være riktig for familien og det kan også være avdøde selv har ytret ønske om en seremoni i stillhet. Man kan da sette inn en annonse i etterkant av seremonien.
Alternativt kan annonsen settes inn i forkant med anføring om at seremonien vil skje i stillhet.
Vi hjelper til med oppsett, utforming og bestilling av dødsannonsen i de aktuelle aviser under samtalen/konferansen.
Syning
Erfaring fra sorgarbeid tilsier at mange etterlatte opplever det som betydningsfullt å se den avdøde. Særlig gjelder dette når dødsfallet kom brått og uventet. Selv om det umiddelbart kan føles vanskelig for mange, viser det seg at med assistanse fra sykehuset, venner, familie eller fra byrå, vil mange i ettertid føle det godt å hva vært igjennom dette.
En syning kan avtales med sykehuset/institusjonen hvor avdøde befant seg, eller direkte med oss. Det mest vanlige er å se avdøde liggende i kisten, gjerne med klær som avdøde likte å bruke. Det vil gjerne være naturlig for de pårørende å være med når avdøde skal hentes og legges i kiste. Det kan være fint som en symbolhandling å ha med f.eks blomster, et bilde, et brev eller andre (nedbrytbare) ting som kan legges i kisten. På Ringerike er det egnede rom for dette både på sykehuset og på krematoriet, men også andre steder kan benyttes, f.eks der dødsfallet har skjedd.
Bør barn se avdøde?
Det er mange som spør om barn bør se den avdøde. Det finnes ikke noe enkelt svar på dette. Det er foreldrene som kjenner barna best og kan tenke seg hvordan de vil reagere. Barn tenker ofte konkret og har god fantasi. Barns opplevelse av virkeligheten er ofte mindre farlig enn fantasien. Det er uansett viktig å forberede barna godt før en syning. Man kan forklare hva den avdøde har på seg, hvordan kista ser ut og hvordan rommet er. Hvis foreldrene synes det er vanskelig å ta seg av barna på grunn av egen reaksjon på å se den avdøde, kan foreldrene se den avdøde først før barna blir med. Da er det også lettere å forberede barna. Det kan være fint å si til barna at de voksne kan komme til å gråte, og at det ikke er farlig eller uvanlig. Det kan være en fin måte å sammen ta avskjed med den avdøde og er en god forberedelse til begravelsesdagen.
Barn reagerer ulikt. Men de fleste barn reagerer negativt på å bli holdt utenfor. Det er derfor viktig at de får en følelse av å få være med, og at vi tar oss god tid til å snakke med dem. For de som syns det er vanskelig å snakke med barna selv, kan ha god hjelp i lærere, barnehagepersonell eller andre som kjenner barna godt.
For mange barn er det å se den avdøde en god måte å få ta del i det som foregår. Andre måter er at barna også får se kista med lokket på. De kan få plukke blomster eller velge ut blomster til å legge i kista eller oppå kista på begravelsesdagen. Noen barn vil gjerne lage en tegning eller et brev til den avdøde. Dette kan de også legge i kista eller ta med til seremonien. Før selve begravelsen er det fint at barnet er godt forberedt på hva som skal skje. Vi er gjerne behjelpelig med å forberede barna ved å fortelle dem hva som skjer under en begravelse. Vi har også noen bøker som kan lånes med for å lettere kunne snakke om det som skal skje.
Kirkelig, humanistisk eller livsynssnøytral gravferd
En kirkelig seremoni følger Den Norske Kirkes egen gravferdsliturgi med fastlagte rammer for innhold i seremonien hva gjelder sang og musikk, bønn og skriftlesning, tale etc.
Et vanlig oppsett på en kirkelig seremoni er:
- Preludium med orgel eller solist
- Salme
- Minneord ved presten eller en i familien etterfulgt av lesing fra kranser
- Evt soloinnslag
- Skriftlesing (tre tekster fra Bibelen)
- Salme
- Tale ved presten
- Salme
- Postludium med orgel mens kisten bæres ut av kirken.
Ved bisettelse er det jordpåkastelse inne før postludiumet. Ved jordbegravelse er det jordpåkastelse ute på graven. Der synges det også to vers av en salme.
I de tilfeller hvor man ikke ønsker deltagelse fra en prest tilhørende Den Norske Kirke eller andre trossamfunn, må man finne en annen som kan lede seremonien.
Dette kan være en representant fra familien eller andre som står familien nær. Det kan også tilrettelegges for en humanistisk gravferd med taler fra f.eks Human-Etisk Forbund.
Man står fritt til å lage seremonien som man selv ønsker med sanger, musikkavspilling, tale og evt opplesning av dikt.
Ved en livssynsnøytral seremoni gis det ikke adgang til å benytte kirker tilhørende Den Norske Kirke. Man må derfor bruke andre egnede lokaler som f.eks Ringerike Krematorium.
Den Norske kirke: www.kirken.no
Human-Etisk Forbund: www.human.no
Salmer, sanger og solister
For å sette et mer personlig preg på seremonien kan det være fint å bruke litt tid på å finne salmer og sanger til seremonien. Var det salmer eller sanger som avdøde var glad i eller som passer spesielt godt?
Det er vanlig på Ringerike at det spilles "forhåndsmusikk", vanligvis på orgel, i de siste 15-20 minuttene før seremonien starter. Da spiller organisten ulike stykker frem til klokkene begynner å ringe.
Ved en kirkelig seremoni er det lagt opp til 3 salmer/sanger inne kirken, samt to vers av en salme ute ved gravstedet når det er en jordbegravelse. Noen ønsker også å bruke en solist til å fremføre solistinnslag (sang eller instrumentalt) og da kommer dette som regel i tillegg til salmene eller som en erstatning for en av salmene eller preludiumet/postludiumet.
Vi har kontakter med ulike solister både med hensyn til sang og forskjellige intrumenter. I konferansen med oss kan dere også få låne med "Musikkforslag ved gravferd" som inneholder 104 forslag til musikk ved gravferd (religiøst, klassisk, folkemusikalsk og nytt stoff). Dette er innspilt i korte strofer på to CD'er og kan være en hjelp til å finne salmer og sanger, forslag til soloinnslag og til preludium og postludium.
Motiver til programhefter
Valg av motiv til programhefte er et av de valg som tas i forbindelse med planlegging av seremonien. Om det ønskes brukt et bilde av avdøde, eller om familien selv har et bilde fra et sted som de har gode minner fra, så kan dette også brukes som et motiv. Vi hjelper til med å lage utkast til ulike motiver og setter opp sanghefte med det innholdet som er bestemt. Vi sender alltid en korrektur / utkast til familien før det trykkes.
Blomster & dekorasjoner
Blomster gir en fin ramme rundt seremonien.
Det kan være fint å tenke på hvilke blomster og farger avdøde var glad i slik at dette kan komme frem i blomsterdekorasjonene.
Årstider kan også være med å prege hvilke blomster som kan brukes i dekorasjonene.
Gjennom samarbeid med Stua Fjeld Blomster som har lang erfaring med sorgbinding, kan vi formidle ønsker om kistedekorasjon, båredekorasjon, ulike typer kranser, pynteblomster til seremonien etc.
Vi formidler selvsagt også kontakt med andre blomsterforhandlere dersom det er ønskelig.
Kistedekorasjoner
Dette er dekorasjonen som ligger oppe på kistelokket. Denne er fra gjenlevendes ektefelle og/eller fra andre nære familierelasjoner. Klikk på bildet for å se det i større format.
Se eksempler >>>
Kranser
Kranser som er rundbundet har blomster i hele kransen. Punkt krans (eksempel 4) er en rundbundet krans med tre punkter av blomster. Trykk på bildet for å se det i større format.
Se eksempler >>>
Hjerter
Se eksempler >>>
Kister
Et av flere valg man må forholde seg til i forbindelse med dødsfall er valg av kiste.
Hvitmalte kister er fremdeles det som oftest blir foretrukket men utvalget av andre modeller er økende.
Alle kistemodellene tilfredsstiller §29 i forskrifter til Lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd
Minnesamvær
Mange ønsker å ha et minnesamvær mer eller mindre åpent. Dette kan enten kommuniseres gjennom dødsannonsen, eller det kan opplyses om det i forbindelse med begravelsen. I mange tilfeller vil det også være slik at det kun er den nærmeste familie som deltar.
Minnesamværet ble i gammel tid kalt gravøl og det hadde den symbolske betydning av å være et sosialt vendepunkt: Det var minnefest for den avdøde og samtidig de etterlattes første skritt på veien tilbake til et normalt sosialt samliv. Det vil si starten på et liv uten den døde. Flagget som var heist på halv stang, ble heist til topps når minnesamværet startet.
Vi kan tilrettelegge for minnesamvær der hvor pårørende ønsker. Vi samarbeider med ulike lokale leverandører som kan tilby forskjellige lokaler, servere mat og drikke og være behjelpelig med pådekning og opprydning. Den vanligste menyen her i området er snitter med eller uten karbonade med kake (gjerne marsipankake og/eller Ringerikeskringle) og kaffe etterpå.
Lokale leverandører av minnesamvær:
- Ciro
- Klækken Hotell
- Sundvolden Hotel
- Rustad Kafe
- Grand Hotel
- Hotel General
- Stjernegruppen
- Hotel Ringerike
- Gjesvold gård
Noen av disse kan også bare levere mat der man ønsker å ha minnesamværet (hjemme eller i leid lokale) og kan evt også ordne til, servere og rydde etterpå.
Kostnader & økonomi
Hva koster en begravelse/bisettelse?
Hvor mye en begravelse/bisettelse koster er avhengig av flere faktorer f.eks:
- Hvor mange blomsterbestillinger som foretas
- Hvor mange aviser dødsannonsen skal trykkes i
- Hvilken kiste som velges
- Antall programark
- Evt. bruk av solist
- Hvordan man tilrettelegger for minnesamvær hvis det er aktuelt
- Hvor mye pårørende selv ønsker å gjøre av forberedelser
Vi vil for hvert enkelt tilfelle etter samtalen gi et skriftlig overslag over hvor mye begravelsen vil koste . Vi hjelper også til med utfylling av nødvendig informasjon dersom det skal søkes NAV om gravferdsstønad.
Offentlig støtte
Dersom det ikke er tilstrekkelig midler i dødsboet til å betale for gravferden, kan det søkes NAV om gravferdsstønad til dekning av utgiftene. Gravferdsstønaden blir behovsprøvd. Det kan gis opptil 23 990 kroner (2019) til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden. Avdøde må være medlem av folketrygden.
Når avdøde var over 18 år blir tillegget avkortet mot formue og tjenestepensjon som blir utbetalt til avdøde for måneden etter dødsfallet, samt forsikringsbeløp og lignende som blir utbetalt som følge av dødsfallet.
Når avdøde var under 18 år blir det gitt en uavkortet gravferdsstønad med opptil 23 990 kroner til dekning av utgifter til gravferden.
Utgifter til gravstein medregnes som utgift til gravferd. Utgift til minnesamvær regnes ikke som faktiske utgifter til gravferden.
Det gis stønad for utgifter til båretransport når båren med avdøde må transporteres over en strekning som er lenger enn 20 km, regnet fra dødssted til gravsted. Folketrygden dekker utgiftene utover en egenandel som i 2019 er på kr. 2399,-.
Det er spesielle regler i forbindelse med dødsfall i utlandet og dødsfall som skyldes yrkesskade.
Se NAV for mer informasjon: NAV - gravferdsstønad
Tjenester fra begravelsesbyrå
Kostnadselementer fra begravelsesbyrået vil blant annet avhenge av hvor mye pårørende ønsker å gjøre selv. Priselementer på leveranser og tjenester fra oss vil primært være:
- Kiste og utstyr i kiste
- Transport av kiste til dødssted og nedlegging i kiste inkl. evt. stell/påkledning
- Båretransport til kapell/kirke
- Assistanse ved evt. syning samt assistanse under seremoni
- Trykking av programark og evt. takkekort
- Byråets honorar og administrasjonskostnader herunder melding av papirer
Priselementer på innkjøpte varer og tjenester dersom dette skjer gjennom oss vil være:
- Utlegg for dødsannonse og evt. takkeannonse
- Utlegg for blomsterbestillinger (kistedekorasjon, båredekorasjon etc)
- Evt utlegg til minnesamvær
- Utlegg for evt kjøp av gravstein eller skrift-tilføyelser på eksisterende gravstein.
For ytterligere informasjon om priser, ta kontakt med oss og vi vil gi dere et overslag på hva det vil koste i deres tilfelle. Våre priser er konkurransedyktige.
Kommunale avgifter
Kostnadselementene varierer fra kommune til kommune. Eksempler på kommunale avgifter er:
- Kremasjonsavgift. Ringerike kommune har ingen avgift. Hole kommune fakturerer kr 6000,- for kremasjon
- Gravferdsavgift (Varierer fra kommune til kommune)
- Forhåndsmusikk. (Organisten møter opp ca 20 min tidligere for å spille. Ikke alle kommuner har avgiftsbelagt dette).
- Akkompagnement av organist til solist/musikere.
- Festeavgifter for gravsted. (Et nytt gravsted har man avgiftsfritt i 20 år, dersom man ønsker å reservere ekstra gravsted, evt. fornye eksisterende gravsteder utover 20 år, er det ulike kommunale avgifter for dette).
- For utenbysboende til en kommune vil avgifter som leie av seremonisal, kirketjener, organist etc. påløpe som ekstra kostnader.